Disturbia

I kurset utviklet studentgruppene hver sin interaktive installasjon til en felles avslutningsutstilling. Vi skapte et omsluttende rom av tekstil med tre strenger som publikum kunne spille på. Hver berøring påvirket både lydbildet og lyset bak stoffet, fra en rolig, harmonisk puls til et stadig mer fragmentert og glitchende uttrykk

←→

På fem uker gikk vi fra abstrakt tema til en installasjon i full skala.

Vi utforsket flere ideer og konsepter før vi landet på harpen som utgangspunkt for interaksjonen. Gjennom skisser, modeller og tidlige prototyper utviklet konseptet seg videre til et enkelt instrument med tre strenger. Vi arbeidet parallelt med interaksjon, elektronikk, lyd, lys og rom. Tidlige modeller hjalp oss å teste hvordan tre strenger kunne bli et intuitivt instrument. Deretter utviklet vi fester og komponenter med 3D-print, programmerte Arduino og LED-lys, og bygget trekonstruksjonen som bar tekstiler, tråder og elektronikk.

• 01Tre strenger ga en umiddelbar invitasjon til å spille og eksperimentere.
• 02Transparente tekstiler spredte lyset og skjulte teknologien uten å dempe responsen.
• 03Lyd og lys måtte henge sammen for at forstyrrelsen skulle oppleves som én helhet.

←→

Prosjektet krevde at vi lærte og kombinerte mange produksjonsformer raskt: programmering med Arduino, 3D-modellering og printing, søm, snekring, elektronikk og fysisk montering. Det tette tidsspennet gjorde kontinuerlig testing og samarbeid avgjørende.

Disturbia ble vist som en interaktiv installasjon for rundt 150 besøkende.

I den ferdige installasjonen møtte publikum et mørkt, omsluttende rom med tre strenger, belyst av 3D-printede spotlights. Når de spilte på strengene, påvirket de installasjonen direkte og drev uttrykket fra en stabil puls til et urolig landskap av glitchende lyd og lys. Slik ble utstillingens tema ikke bare visualisert, men også gjort til en fysisk handling publikum selv kunne utføre.

←→